I Vesten er vi kjent med ballett og forestillinger som Nøtteknekkeren eller Svanesjøen. Men det finnes en annen klassisk danseform med en lang historie som først nylig har vist seg på verdensscenen. Den kalles klassisk kinesisk dans.

Klassisk kinesisk dans er en utrolig krevende, raffinert og uttrykksfull danseform. Sammen med ballett er den også en av de mest omfattende dansesystemene som er kjent for menneskeheten.

Inntil for noen få år siden hadde svært få utenfor Kina noen gang hørt om klassisk kinesisk dans. En hovedårsak er at de kinesiske dansekompaniene som opptrådte i utlandet, ofte blandet kinesisk dans med ballett, samtidsdans, moderne dans og jazz. Og publikum forlot teatret uten å vite eksakt hva de nettopp hadde sett.

I 2006 ble imidlertid Shen Yun Performing Arts etablert i New York. Dens grunnleggende oppgave var å gjenopplive ekte tradisjonell kultur, og dette inkluderte å presentere klassisk kinesisk dans i sin reneste form. Et tiår senere har klassisk kinesisk dans blitt et velkjent begrep og har hatt en enorm innflytelse på andre kunstformer.

Hva er så forskjellen mellom ballett og klassisk kinesisk dans? Begge kan være utrolig vakre. Begge er veldig atletiske og krever flere år med disiplinert hardt arbeid. Likevel er følelsen man får ved å se disse to danseformene vesentlig forskjellige. For å virkelig oppleve dette, er du nødt til å se en klassisk kinesisk danseforestilling.

Her er en innføring med noen grunnleggende forskjeller.

Første forskjell: Historie

Ballett har en historie på flere hundre år. Historien kan spores tilbake til den italienske renessansen på 1400-tallet. Kunstformen ble systematisert av kong Ludvig XIV omtrent hundre år senere.

Klassisk kinesisk dans er forankret i fem årtusener av kinesisk sivilisasjon. Dens opprinnelse går tilbake til danser i gamle keiserlige palasser og folketradisjoner som har gått i arv gjennom generasjoner. Noen deler ble bevart til i dag gjennom kampsport, men mer om det senere.

Andre forskjell: Trening

I klassisk kinesisk dansetrening inngår tre hovedkomponenter - tekniske ferdigheter, form og holdning. Høynivåteknikkene til klassisk kinesisk dans er også utrolig krevende og inneholder mange bevegelser som ikke er i ballett (mer om dette nedenfor).

«Form» er et system av flere distinkte, kinesiske bevegelser og stillinger. Den kanskje viktigste delen av treningen er imidlertid «holdning» eller på kinesisk yun (samme yun som i Shen Yun). Yun er den indre følelsen bak en bevegelse. Den er dypt knyttet til danserens pust og sinnstilstand, og reflekterer på en unik måte en utøvers personlighet.

Tredje forskjell: Fysisk styrke

På et profesjonelt nivå er både ballettdansere og klassiske kinesiske dansere utrolig spreke, slanke og har tilsynelatende umenneskelig fleksibilitet og muskelkontroll. Men de to treningsstilene fører også til forskjeller i den fysiske styrken til danserne.

Enkelt sagt bruker ballett og klassisk kinesisk dans musklene på forskjellige måter. Ballett bygger på den eksisterende, menneskelige anatomien for å utvikle muskler på en ny måte, spesifikt for behovene i ballett.

Klassisk kinesisk dans bruker imidlertid de samme musklene som vi bruker til daglig og krever ikke at de er spesielt utviklet. Musklene en danser bruker når de går, løper eller spiller basketball, er de samme musklene som brukes i klassisk kinesisk dans.

Så hvis du ser en klassisk kinesisk danser gå nedover gaten, vil du kanskje bare legge merke til en sprek person med flott holdning og en grasiøs, lett gange.

Fjerde forskjell: Teknikker

Moderne ballett har inkorporert teknikker fra ulike kunstformer, inkludert klassisk kinesisk dans. Når man sammenligner tradisjonell ballett og klassisk kinesisk dans, er omfanget og vanskelighetsgraden i klassisk kinesisk danseteknikk en av tingene publikum ofte legger merke til.

For eksempel utføres spinn på forskjellige måter. I ballett utføres de vertikalt med kroppen på en helt vinkelrett akse. I klassisk kinesisk dans utføres disse teknikkene med overkroppen fremoverlent, vipper oppover eller vrir seg bakover, og som et resultat skjer spinnene på flere plan. Klassiske kinesiske dansere kan til og med spinne med ett ben holdt høyt over hodet.

Et annet eksempel er flips (fanteng) i klassisk kinesisk dans som ikke finnes i ballett. I Shen Yuns forestillinger får flips ofte publikum til å gispe etter pusten.

Noen ganger kaller folk feilaktig disse bevegelsene «akrobatikk» eller «gymnastikk», men sannheten er at det er motsatt. Flips som er meget vanskelige, stammer faktisk fra klassisk kinesisk dans og har en historie på tusenvis av år.

For noen tiår siden begynte kinesiske gymnaster å låne disse bevegelsene fra klassisk kinesisk dans og introduserte dem i OL. Det er slik de fleste i den vestlige verden ble kjent med dem, og derfor er det ikke allment kjent hvor de faktisk kommer fra.

Femte forskjell: Tilknytning til kampsport

Klassisk kinesisk dans har et spesielt forhold til kampsport som ikke finnes i ballett. Klassisk kinesisk dans og kinesisk kampsport kan sies å være som brødre med lignende talenter som valgte forskjellige veier.

I det gamle Kina opptrådde generaler under store festligheter foran keiseren i det keiserlige palasset. De samme kampsportbevegelsene de brukte på slagmarken ble en kunstform, en dans.

Bevegelsen med å unngå et spyd ble for eksempel en del av dansen som en baklengs flip; å forsvare et angrep fra alle kanter samtidig ble i dans en sao tang eller «feiende-gjennom-hallen-spinn».

Det er ikke slik at det ene har utviklet seg til det andre. Snarere brukes den samme teknikken som brukes i kampsport, til ikke-voldelige formål i dans. En finurlighet ved det kinesiske språket er at wu i wu shu (kampsport) og wu i wu dao (dans) uttales nøyaktig likt, til tross for ulik skrivemåte. 

Sjette forskjell: Kulturell innflytelse

Ballett fra Vesten og klassisk kinesisk dans fra Østen er basert på ulik kulturarv. Denne forskjellen er uhåndgripelig, men kanskje et eksempel kan bidra til å illustrere det.

I vestlig kultur, når du nærmer deg noen du vil snakke med, går du vanligvis rett frem til den personen. I tradisjonell østlig kultur nærmer du deg denne personen indirekte, gjennom en sirkulær bane. 

Denne forskjellen kan sees i hvordan ballett legger vekt på lineære, distinkte bevegelser og klassisk kinesisk dans legger vekt på bevegelser som er runde og kontinuerlige, uten pauser. Ballett har også perfekt runde bevegelser og positurer, men i klassisk kinesisk dans er sirkulære bevegelser en grunnleggende egenskap som gjennomsyrer alle bevegelser.

«Åttetallsirkelen» (ba zi yuan) er for eksempel en bevegelse som ligner et sløyfebånd. For å gå fremover starter bevegelsen bakover og for å gå til venstre går den først til høyre – og sammen dannes en åttetallsform. Dette kan være en liten håndbevegelse eller et stort, åpent spinn med hele kroppen, som legger lag av kompleksitet til hver lille bevegelse i klassisk kinesisk dans.

Syvende forskjell: Damenes fotarbeid

En siste forskjell som er lett å få øye på umiddelbart, er måten de kvinnelige danserne beveger seg over scenen. I ballett er bevegelsen ofte på tåspissen med et helt rett ben som strekker seg helt til tærne. Noen ganger kan en kvinnelig ballettdanser også bevege seg med store, dramatiske steg som fremhever åpenhet. 

I klassisk kinesisk dans, med mindre de utfører en teknikk, beveger damene seg med et raskt ministeg som går fra hæl til tå. Det ser ikke ut som de går, men heller som de glir over scenen. Bevegelsen er så rask og jevn at den får danserne til å se ut som om de svever på en sky.

Universelle skatter

En danseform er mer kjent, en annen er mindre kjent, men eldre. Til tross for forskjellene deres har både ballett og klassisk kinesisk dans evnen til å formidle levende historier og berøre oss gjennom vakker kunst.

Her er noen flere kilder for å lære om klassisk kinesisk dans. Det er imidlertid ingenting som kan måle seg med å oppleve det live.