En kvinnes guide til etikette fra Manchuria
Du husker kanskje Shen Yun dansen, der damene i Manchuria spaserer, spinner og hopper med sine karakteristiske høye sko. Samtidig som disse «blomsterpotte» skoene er unike, er de langt fra å være det eneste særtrekket ved de manchuriske damene.
Om det var ved påkledning eller hoffetikette, så hadde damene i det manchuriske Qing dynastiet (1644-1911) sine vaner og sin stil. Så, bare i tilfelle du finner ut av du er transportert tilbake noen århundrer til Qing dynastiet, her er seks ting du må være på utkikk etter.
1. Øreringer
Qing dynastiet ble hersket over av manchurierne, en etnisk gruppe ulik majoriteten, som var Han kinesere. Men hvis du plutselig gjorde et kvantesprang til Den forbudte by, og trengte å være i stand til å si om en lady var fra Manchuria eller var Han, trengte du bare å se på ørene hennes. Eller, mer spesifikt, sjekke hvor mange øreringer hun hadde på hvert øre.
Manchuriske piker fikk tre par piercinger i hvert øre rett etter at de ble født. Under Qing dynastiet ble dette lovfestet. Det ble krevet av alle manchuriske ladyer at de skulle ha tre par øreringer på hver øreflipp. Hvis du hadde tre øreringer på hvert øre, var du manchurisk.
Viktig tips: Ikke gjør det for tydelig, at du prøver å se hvor mange øreringer en lady har. I Kinas tidligere tider, ble en dames ører sett på som noe svært intimt.
2. Hår
Som de fleste moteriktige damene på den tiden, bar manchuriske damer håret sitt oppsatt. Deres hår var, imidlertid, lagt i ring på toppen av hodet. Etter hvert utviklet det seg til at de brukte en ramme til å dandere det lange håret sitt rundt. Dette var en måte å ha håret på som var strengt forbeholdt manchuriere.
Denne «hår-rammen» var laget av tråder av jern eller bambus strimler, og brodert med fugler og blomster. Har du noen gang prøvd å spasere rundt med bøker på hodet? Dette var noe lignende, bare at rammen for håret også var bundet fast.
Å sette opp håret på denne måten begrenset bevegeligheten for nakken, og fikk ladyene til å holde kroppen helt rett. Så, ikke bare så disse fancy rammene fine ut og holdt håret oppe, de hjalp også på holdningen.
Høres det ut som denne hårpynten ville komme i veien for det daglige arbeidet? De fleste kvinner ville bare bære disse rammene for håret på bryllupsdagen sin. Adelige derimot, som nesten aldri feide gulvet, vasket klær eller ledet høyteknologiske selskaper, ville bære disse nesten hver dag. Slik var det for prinsesse-ladyene, kjent som ge ge, gjengitt i Shen Yuns Dansen til manchurierne.
3. Giftermål
Hvis du noen gang ser en manchurisk brudgom skyte en pil mot bærestolen til bruden, så la være å bekymre deg (iallefall vanligvis). Han truer henne ikke—han jager rett og slett bort onde ånder. Dette er et tradisjonelt manchurisk bryllupsrituale. Det er skikken at bryllupsgavene ofte inkluderer buer, piler og rustninger. Dette var svært annerledes enn de normale kinesiske bryllupsgavene av silke og rikdommer.
4. Bueskyting og ridning
Bueskyting og ridning var en uunnværlig del av den manchuriske identiteten. Hvis du så på Shen Yun's 2021-2022 produksjon, da så du en bit som fokuserte på forgjengerne til manchurierne, Jurchen, som bodde nord for Den kinesiske muren. Den vigorøse dansen—Menn fra Jurchen—demonstrerte sin dyktighet i bueskyting og hesteridning gjennom bragder der de viste sin styrke, og til fulle viste hva de var i stand til på slagmarken.
Selv etter at manchurierne entret hjertet av Kina og lot gresslettene bak seg, ble ikke ridning og bueskyting forlatt da de forlot sitt hjemsted. Ethvert barn fra Manchu ville lære ridning og bueskyting, prinsessene inkludert.
Ifølge bøkene fra den tiden, lærte manchuriske ladyer ridning og bueskyting—og de utmerket seg i det. I ulike romaner og historier fra den tiden, var dyktighet i bueskyting og ridning en svært ønskelig ferdighet hos den perfekte manchuriske piken.
5. Familie
I den typiske manchuriske familien, hadde de eldre den høyeste rangen og var mest respekterte. Men motsatt av hva en kunne vente, var ikke foreldrene de neste på rangstigen. Den ugifte datteren i familien er rett under besteforeldrene i rang.
Hvis du er en ugift manchurisk pike, trenger du ikke å fôre dyrene eller vaske opp. Du kan gå rundt i hele byen uten anstand. Dette var en utrolig frihet—særlig tidsperioden betraktet, og sammenlignet med restriksjonene for Han folkegruppen.
I det øyeblikket piken giftet seg, var hun imidlertid forventet å arbeide så mye hun bare kunne for familien hun giftet seg inn i. Kun når hun fikk et barn ville hun være i stand til å ha folk rundt seg som tjente henne, istedenfor at hun måtte tjene familien fra soloppgang til solnedgang.
6. Seremonier
Nå som vi har introdusert litt om manchurierne, vet vi at de var motebevisste og svært atletiske. Men det er ikke alt—de var også svært nøye på etikette og seremonier.
Det hele begynner med å respektere de eldre. Det spilte ingen rolle om du var en vanlig borger eller keiser, alle manchuriere var forventet å stå opplagt opp tidlig om morgenen og hilse de eldre og ønske dem god natt om kvelden.
Hver tredje dag, ville det være en liten seremoniell hilsning av de eldre, og en stor seremoniell hilsning hver femte dag. Overraskende nok var formen for den store seremonielle hilsenen en klem. Har du klemt de eldre de siste fem dagene?
Blant manchurierne, ville du klemme nære venner og familie du ikke hadde sett på en stund, du ville klemme besøkende, og du klemmer utsendinger fra land langt borte. Selvfølgelig måtte du klemme på korrekt måte. Yngre ville omfavne sine eldre med sin venstre hånd nederst på ryggen, og høyre hånd midt på den andre personens rygg. Eldre ville gjengjelde klemmen ved å plassere begge hender midt på den yngre personens rygg.
Så neste gang du er i det syttende århundret, eller en Shen Yun opptreden, se godt etter på de dinglende øreringene, forseggjorte hårfrisyrene, og yndige blomsterpotte skrittene med perfekt holdning. Du får ikke se mange klemmer, men vi kan med letthet omfavne etiketten og den opphøyde stemningen fra den forgangne tiden.
